Hevd av veirett

Brukt veien i 20/50 år i god tro? Du kan ha krav på bruksrett! 

Hva skal til for å hevde veirett? Reklamasjonsportalen avklarer!

Reklamasjonsportalen behandler en rekke henvendelser om spørsmål som gjelder hevd av veirett.  

Det er til enhver tid svært mange konflikter om veirett. Spørsmål som blir stilt omhandler normalt om naboen kan kjøre over eiendommen, hvem som eier veien, hvem som kan hevde veirett over annen manns eiendom og hvilke vilkår som må være oppfylt for at hevd foreligger.

Reklamasjonsportalen avklarer temaet: hevd av veirett

En vanlig misforståelse om tinglysing

Vi hører ofte at klienter tror at veiretten ikke er «gyldig» dersom den ikke er tinglyst. Dette er ikke riktig, eller i det minste en sannhet med svært mange modifikasjoner.

Tinglysing regulerer i utgangspunktet ikke forholdet mellom partene. En veirett tinglyses som hovedregel for å etablere et såkalt rettsvernsakt, dvs. skaffe seg vern (beskyttelse) overfor tredjepart.

Det er alltid anbefalt å få tinglyst rettigheter på eiendommen, slik at det er enkelt å bevise om man har veirett, og i hvilket omfang.

Tinglysing er med andre ord viktig å få på plass, men det er ikke avgjørende for om avtalen om veirett er gyldig mellom partene.

Hva må til for å hevde veirett

Partene kan alltid avtale en veirett. Da baserer naturlig nok bruken på en avtale som partene er enige om, og som hovedregel er nedfelt skriftlig. Da er ikke hjemmelsgrunnlaget for bruken hevd.

Dersom det ikke foreligger en avtale mellom partene, kan en likevel ha fått rett til å bruke veien ved å bruke veien i lang tid. Dette kalles for brukshevd.

Selv om det ikke foreligger en avtale, kan en ha krav på å bruke veien ved hevd av bruksrett.

Det er særlig tre vilkår som må foreligge for at du kan hevde veirett.

1) Brukstid: 20/50 år

For det første stilles det krav til brukstid.

Hevderen (den som krever) må ha brukt veien i minst 20 år – dette tidskravet gjelder kun om det er en såkalt “nødvendig vei”. Hvis det finnes alternative adkomstmuligheter, må hevderen har benyttet seg av veien i 50 år eller mer. Et unntak til dette er om det er tale om en fast tilstelning.

Det positive for hevderne er at du kan kombinere hevdstid med dine rettsforgjengere. Det er vanlige eksemplet er brukstid som kombineres mellom personer i slekt ettersom eiendommen har gått i arv. Dersom din bestefar har benyttet seg av veien i 20 år, hevderens far i ytterligere 20 og nå har du kjørt på veien i 15 år, så vil normalt kravet om brukstid være oppfylt.

2) Bruk: omfang og karakter

Det andre vilkåret er kravet til selve bruken – en må ha benyttet seg av veien som om han hadde veirett.

I loven er det uttalt at “den som brukar eller har tingen som om han var bruksrettshavar, hevdar bruksrett”. Det stilles med andre ord krav til omfanget og karakteren til bruk. Det er ikke nok med sporadisk bruk.

I rettspraksis foretas det alltid en konkret helhetsvurdering for å avgjøre om det foreligger tilstrekkelig bruk. Derfor er det som hovedregel ikke mulig å besvare dette på generelt grunnlag.

3) God tro 

Det tredje, og siste vilkåret, omhandler god tro.

I loven er det gitt en enkel formulering; “den som veit at han ikkje eig tingen, hevdar ikkje”.

Denne formuleringen gjelder også for bruksrett – hevderen må ha brukt veien i den tro at han hadde bruksrett. Han skal heller ikke kunne klandres for å ha vært for uaktsom hva gjelder undersøkelser.

Loven er klar: «den som veit at han ikkje eig tingen, hevdar ikkje»

Oppsummert

Disse vilkårene er kumulative. Dersom det avdekkes at hevderen ikke var i god tro ved benyttelse av veien, vil det hjelpe lite med at det har vært 50 år med intensiv bruk.

Hevd veirett med hjelp fra Reklamasjonsportalen!

Reklamasjonsportalens advokater har et stort antall spesialister på hevd og øvrige spørsmål om veirett. Vi hjelper deg med å få det du har krav på.

Kontakt oss nå for en vederlagsfri førstegangsvurdering ved å bruke kontaktskjemaet nede på siden.

Les gjerne også noen av våre øvrige artikler om hevd: 

Eiendomshevd – hva skal til for at jeg eier eiendommen

Grensejustering og grensehevd – ikke la naboen tråkke deg på tærne

For øvrig anbefaler vi bruk av Kartverkets gratistjenester for å avklare rettighetsforhold:
Se Eiendom

Kontakt oss nå!

Oppsummert

Hevderen må ha brukt veien som en bruksrettighetshaver i 20/50 år

Bruken må ha vært av en viss karakter og omfang

Hevderen må ha vært i god tro

Naboens håndverker skader min bolig

Din bolig har blitt skadet mens naboens håndverker utførte sitt arbeid. Hvordan skal du gå frem med å kreve erstatning?

Toppblogger tapte skjeggkresak – hva skjedde?

Funkygine tapte skjeggkresak i tingretten. Mange kjøpere lurer nå på hvilken betydning dette har for sakene sine. Toppbloggeren var for sent ute med å reklamere. Les mer her.

Vernereglene i tomtefesteloven (publikasjon)

Advokat Aki Viitala ble bedt om å kommentere vernereglene i tomtefesteloven for Norges største advokatnettverk, Eurojuris. Det har ikke alltid vært like klart i hvilken grad og hvor ofte bortfester kan regulere festeavgiften.

Regulering av festeavgift

Hvordan kan grunneier regulere festeavgiften? Det finnes klare rammer for hva grunneier kan kreve i festeavgift – regulering skal skje i samsvar med pengeverdien og/eller «engangsløft» ved forlengelse.

Hevd av veirett – rett til å bruke veien!

Våre advokater vurderer raskt om du kan hevde veirett.

Vi tilbyr vederlagsfri førstegangsvurdering, og kommer raskt i gang med spesialister.

Eiendomshevd – er jeg eier av eiendommen?

Har du brukt en eiendom som din egen i over 20 år? Vært i god tro om at bruken var berettiget? Selv om du har møtt motstand, kan du nå hevde eiendomsrett hvis vilkårene er oppfylt.

Heve håndverkeravtalen – hva må til?

Les hva som må til for å heve avtalen! Det skal normalt mye til for å heve en håndverkeravtale. I de fleste tilfeller kan du likevel ha krav på prisavslag og erstatning.

Nytt fra retten – skjeggkre førte til stort prisavlag

Selger dømt til å betale kr 660 000 prisavslag pga skjeggkre. Kjøper vant ikke frem med krav om heving eller erstatning – les vår gjennomgang av avgjørelsen.

Protector kutter i dekning – skjeggkre faller utenfor!

Forsikringsselskapet endrer vilkårene – du taper likevel ikke kravet ditt

Skjeggkre kan føre til prisavslag og erstatning

Kun et irritasjonsmoment eller grunnlag for prisavslag og erstatning?

Kontakt oss

Kan det reklameres på? Er det brudd på avtalen?
Reklamasjonsportalen hjelper deg å få det du har krav på.

Vederlagsfri førstegangsvurdering.

Reklamasjonsportalen

Reklamasjonsportalen.no driftes av partner og advokat Aki Johannes Viitala hos Advokatfirmaet Nova DA. Advokatfirmaet Nova Da er medlem av Eurojuris, som er Norges største advokatnettverk med 17 kontorer og 230 advokater. 

 

Kontaktinformasjon

E-post
ajv@novalaw.no

Telefon
416 50 321 

www.reklamasjonsportalen.no

 

Postadresse
Advokatfirmaet Nova DA 
Postboks 1807 Vika
0123 Oslo

Besøksadresse
Roald Amundsens gate 6 
0160 Oslo